Skrevet: 28.11.23
Skrevet av: Jan Kenneth Hansen, tidligere Statsautorisert finansrådgiver
I forskriftene for utlån i Norge står det at "Lån skal ikke innvilges dersom kundens totale gjeld overstiger 5 ganger årsinntekten". Men dette er bare en av flere regler du må forholde deg til. Skal du for eksempel låne penger til bolig, må du også kunne stille med 15 % egenkapital.
Dette betyr at inntekten din alene er ikke nok. Du må ha avsatt penger til å dekke noe av kostnadene selv. Videre står det også at du ikke kan låne mer enn 60 % av boligens verdi dersom du har søkt om rammekreditt.
Den samme regelen gjelder for kjøp av sekundærbolig. Men det finnes noen unntak for disse reglene i forskriften § 6.Tileggssikkerhet står det at du kan ha en kausjonist, pant i annen fast eiendom eller en garanti dersom du ikke har nok egenkapital.
Dette betyr at du kan for eksempel søke sammen med et familiemedlem som kan stå som kausjonist for deg dersom du misligholder lånet. Det er ikke uvanlig i Norge at foreldre hjelper til som kausjonister dersom de har lav gjeld på sin egen bolig, og bruker dette som tilleggssikkerhet.
Da vil også disse lånene tas med i beregningen. her skal vi se på et regnestykke som forklarer dette bedre:
Inntekt: 500 000 kroner
Maks belåningsgrad på inntekt: 2,5 millioner kroner
Studielån: 200 000 kroner
Billån: 100 000 kroner
Kredittkort: 50 000 kroner
Du kan låne totalt: 2,150 000 kroner til bolig
I tillegg til dette må du også stille 15 % egenkapital til bolig dersom du ikke har en kausjonist eller garanti for lånet. Alle lån du har vil altså påvirke hvor mye lån man kan ta opp til bolig.
Selv om det kan virke fristende å vurdere forbrukslån som en potensiell kilde til egenkapital ved boligkjøp, er det viktig å være klar over de betydelige risikoene og ulemper ved en slik tilnærming. Å bruke forbrukslån som egenkapital til bolig er generelt sett ikke anbefalt av flere årsaker:
For det første er bankenes krav til egenkapital en sentral faktor i boliglånsøknader. Å inkludere et forbrukslån som egenkapital vil sannsynligvis føre til at banken avslår søknaden din eller reduserer den tilgjengelige lånesummen. Bankene ser på forbrukslån som en form for usikret gjeld, og det øker risikoen for låntakeren og långiveren.
Videre kan bruken av forbrukslån som egenkapital føre til høyere totale lånekostnader. Forbrukslån har vanligvis høyere renter sammenlignet med boliglån, som ofte er sikret gjennom verdien av eiendommen. Å ta opp et forbrukslån med høy rente som egenkapital kan dermed resultere i betydelige ekstra kostnader over tid, og det kan påvirke din økonomiske stabilitet.
En annen viktig bekymring er den økte risikoen for betalingsproblemer. Å håndtere flere lån samtidig, spesielt når de har ulike rentenivåer og betalingsbetingelser, kan være utfordrende. Hvis du allerede har annen høy gjeld, øker risikoen for økonomiske vanskeligheter ytterligere når du legger til et forbrukslån.
Dersom du opplever uforutsette hendelser som inntektsreduksjon eller uventede utgifter, kan det være vanskeligere å håndtere gjelden og opprettholde økonomisk stabilitet. I stedet for å vurdere forbrukslån som egenkapital, er det mer fornuftig å arbeide mot å øke din reelle egenkapital gjennom langsiktige besparelser og investeringer.
Dette vil ikke bare styrke din stilling som boligkjøper, men det vil også redusere risikoen for økonomiske utfordringer i fremtiden. Det er alltid lurt å konsultere med en finansiell rådgiver før du tar store økonomiske beslutninger, spesielt når det gjelder boligkjøp og lån.
I Norge har de fleste banker satt en grense på mellom 500 - 600 000 kroner du kan søke om i forbrukslån. Men selv om du har god inntekt og lav gjeldsgrad fra før, er det ikke sikkert at du får innvilget slike store beløp. Sånn som på boliglån, er det flere kriterier som må oppfylles for å låne penger. De vanligste kriteriene hos norske forbruksbanker er:
Det er også andre viktige forhold som banken ser på før de innvilger et lån uten sikkerhet, for eksempel dine boutgifter per måned. Når du søker om et forbrukslån beregnes det også et visst beløp for livsopphold.
Dette beregnes i tillegg til dine faste månedlige kostnader som fratrekkes etter at de har beregnet den månedlige kostnaden på lånet. Kommer du under denne grensen får du avslag på lånet. Livsgrunnlaget per 2023 er 10 412 kroner for enslige, ifølge Statens Innkrevingssentral.
Har du barn og ektefelle i tillegg, blir det beregnet et høyere grunnlag for livsopphold. Får du ikke innvilget et stort nok beløp på grunn av at du har ektefelle eller barn, kan det hjelpe om ektefellen står som medlåntaker.
Skal lånet gange begge to, er dette ganske vanlig i Norge. Da blir inntekten til begge parter beregnet for å få låne et større beløp sammen.